Børingstinden i Dyrøy

Markatur nesten til Børringstinden.

Fint vær men litt tåke

1025m stigning, 6,6km en vei

Start ved Nyli ved Skøvatnet.

---

Dette er turen da vi nesten kom oss på Børingstinden. Børringan er en gruppe fjell (brødre) som står sammen rundt Børringshålla. Vi har vært på de andre, men Børingstinden har fått stå i fred. I dag var dagen for å få komplettert lista.

Dagen begynte med biltur til gården Nyli som ligger mellom Skøvatnet og krysset til Gumpedalen. Derfra gikk vi opp langs Tverrelva. Først på gårsvei på vestsiden og deretter  på en grei sti på østsiden.  Ved  ca. 250 meters høyde forlot vi elva, krysset noen myrer og begynte vandringen nordvestover opp en rygg i retning av høyden som er merket med 836m på kartet.  Denne gikk vi ikke helt opp på, men i stedet rundet vi den på vestsiden og endte øverst i dalen under Børingsfjellet. Derfra la vi kursen nordøstover, over et høydedrag, ned en litt bratt bakke, og så langs med og under (på østsiden av og 150 høydemeter under) traversen mellom Børingsfjellet og Børingstinden. Siste delen hadde vært litt til og fra stimessig, men herfra ble stien veldig tydelig og det gav seg selv hvordan vi måtte gå for å komme opp til fjellfoten under Børringstinden.

Fra fjellfoten og i retning av Børringstinden er det gode stier som leder i riktig retning. Alt vel så langt. Men dessverre, da vi kom nesten opp, der man skal lirke seg over en liten travers og opp siste toppen, kom det så mye skodde at undertegnede ikke turte mer. Mye på grunn av høydeskrekk, men (heldigvis) like mye fordi det ikke var forsvarlig å begynne å lete etter sti og klyve i så bratt terreng uten sikt. Når fyren ikke har gode nok "rasjonelle" argumenter, får høydeskrekken virkelig taket :) Forsmedelig å stoppe 30 høydemeter fra målet. Men det var helt riktig avgjørelse å snu gitt klientellet og forutsetningene. 

Ingeborg i fint driv opp rabbene mot høyden på 836m med skodda etter seg. Bare å gå på.

Her har vi rundet høyden på 836 meter og lagt dalen under Børingsfjellet bak oss. Vi skal ned 100 høydemeter før vi kan gå bort til bakken opp til Børingstinden.

Oppe på fjellfoten under Børingstinden. Vi skal oppover dit, og så videre til neste topp (bak den vi såvidt kan skimte inne i tåkeheimen). Vi må bare opp dit og se.

Elvene nede i Børringshålla.

Og her var det stopp. Bratt på alle kanter, og traversen bort til, og veien opp på neste topp virket bratt og for uoversiktlig i skodda. Her kan man gå seg fast. Så da ville ikke Terje mer.

Så da lot vi topp være topp og gikk heller et hakk ned for å spise og ta bilder. Toppen vi skulle på er nå helt borte i tåkehavet. Terje virker litt preget av høyde og forsmedeligheten av å ikke komme seg på toppen. Det får han tåle.

Børringsfjellet. Der var vi i fjor.

Spennende skyer!

Terje poserer foran fjellet vi vi ikke kan se og som vi nesten gikk på. Heldigvis ble det stadig mer skyer, som støttet avgjørelsen om å snu.

Soria Moria..

Vel nede kjørte vi et stykke nordover Skøelvdalen for å få tatt bilde av tinden. Der er den.

Tusen takk for turen, Dyrøy!

Et annet år kommer vi oss kanskje helt opp de siste 30 høydemeterne til  Børringstinden. Nå vet vi jo hvor vi skal gå.