Lørdagstur  til Roalden (862 moh) på Senja.

Knappe 4 km en vei, 900 høydemetre og 2,5 time oppover.

Fint føre.

Start ved Kjerkegården i Senjahopen.

Selv om jeg i over 25 år har tilbragt helger og ferier hos svigers i Senjahopen har jeg vært på forbausende få fjelltopper i området. Enten har man hatt andre ting å gjøre (kaker å spise) eller så har skodda hengt sid i fjellveggene. Men lørdag klaffet endelig alt og vi satte kursen mot sjefen sjølv innerst i Senjahopen, Roalden. Stien starter inne ved kirkegården og etter et par hundre meter med bortovermyr starter vegen oppover. Først intenst bratt, deretter bare bratt. Fram til 400 moh er føret preget av det som best kan beskrives som brattmyr: Blaut og sleip mose løselig festet på flåg.

Roalden er en del av Midt-Troms friluftsråds TellTur-kampanje og stien er godt merket med blått. Det viser seg å være lurt å følge merkinga heller enn «den brede sti» på tur ned, ellers risikerer du plutselig å stå på kanten av et sted det er litt vanskelig å klyve opp og enda verre å komme seg ned…

Opp til høyeste piggen skal vi. Lett skydekke, 10 grader i lufta og vindstille nede ved havet. Stigning ca 30 grader.

 

Første bananpause etter en time. Senjahopen med Mefjorden og Nordlandet.

 

Det er nok best å gå rundt for å komme til toppen. Lett å se hvordan isen har jobbet. Lagdelinga i fjellet er stort sett vertikal. Dette skapte store problemer under bygginga av tunnelen gjennom Roalden som binder sammen Senjahopen og Ersfjorden. Arbeiderne støtte stadig på sjakter med råttfjell.

 

Her har vi kommet oss opp Middagsskardet og har krysset bort til stien som kommer fra Bergsbotn. Studenten blei med på tur i dag og bærer kaffevann for sin mor. Fra venstre ser vi Burstindsvatnet, Lomvatnet og Indre Hestevatnet.

 

Snart framme? Familien har en regel om at turen ikke har begynt på ordentlig så lenge man fortsatt ser bilen. Der nede ser vi kirkegården, parkeringsplassen og … dritt, dette kommer til å bli en lang dag!

 

Bortover egga mot Roalden. I et område stort sett befolket av fiskerbønder kan man la seg fascinere av deres fokus på husdyr når det kommer til å navngi fjell. Vi kan i bakgrunnern skimte Bratthesten, Litjehesten, Storehesten, Hestpiken, Innhesten og ikke minst Hesten. Snur vi oss mot høyre vil vi kunne se minst tre Purker.

 

Endelig på toppen! Ingen sprell rundt toppvarden, for her går det beint ned på tre sider.

 

Mellom «piggtoppen» og toppvarden er det ei stilig renne. Setter du utfor her ender du nesten i fjæra.

 

Stor toppvarde på trigonometrisk punkt. Varde og postkasse på «piggtoppen» litt bak.

 

På toppen var det litt sniktrekk, men i dag var fjelldukene med. Siden herrene bar tungt blei det både Drytech-lunsj, sjokolade og kaffe med utsikt over Roaldsvatnet og heile fjellrekka.

 

Terje leder an nedigjennom bakkene. Bildet greier ikke å få fram hvor bratt det egentlig var.

Vel tilbake på «Lodgen» blei vi møtt med nystekte anguskarbonader og kakebord. Helt grei dag.

Knappe 4 km en vei, 900 høydemetre og 2,5 time oppover.