Jakt på dagslys, ca 6 km.

Runde over Storaksla opp Hildran og ned på Sæther.

Start og stopp på trappa på Landstedet


Det er 1.juledag, 8 minusgrader og puddersnø. Meir julestemning er det vanskelig å finne. Gubben tok seg en tidlig skitur i marka, mens jeg tenkte jeg skulle ta oppgavene med å få ungene (19 og 24 år) ut i dagslys. Nå viste det seg at de var så ivrige at de var ferdig med uteværinga før jeg var ferdig med frokosten, så da kunne jeg ta meg en skitur aleine med god samvittighet. Mine nye Åsnes Nansen blei raskt utstyrt med kortfeller og jeg lamsa bortover mens jeg frydet meg over denne fantastiske oppfinnelsen som gjør at man ikke trenger å tenke på smurning og tull. Det gode humøret holdt til første motbakke da jeg plutselig lå på kne. Om de skyldtes kalde ski, rusk i limet eller dårlig pålegging skal være usagt, men eine kortfella hang plutselig bare og slang. Med limsida godt innsmurt i puddersnø var det bare å innse at det ville være en lang jobb å få den brukbar igjen. Bare  å snu heim og starte på plan B.

Juniors kortfeller blei hentet ut av gangen. De var så sammenlimte at det ikke var snakk om å få de fra hverandre. Klokka gikk og dagslyset med den, så dermed var det over på plan C: Blåswix. Det var omtrent på dette tidspunktet jeg kom på hvor inderlig jeg egentlig hater alt som har med ski og snø å gjøre, men det var for forsmedelig å avslutte turen etter en bare 200 meters runde.

Med straks dårligere feste gikk det litt saktere, og meir i sikk og sakk, oppigjennom bakkene. De siste dagers snøfall var djup og laus uten noe særlig såle. Terje hadde lagt kursen opp gjennom Hildran og jeg etter. For en gangs skyld var det ikke et skuterspor i sikte noe som ga større frihet i krattskogen. Ylva hadde lagt ned noen store grantrær over stien, men heldigvis hadde juletrehenterne uka før sagd av de mest utsatte greinene.

Hinderløype

Litt turnutfordringer underveis. Over eller under?

Huff, den bratte bakken. Er det toppen av lia vi skimter inni skogen?

Etter en del kaving og skjenning kom jeg meg endelig opp på toppen av lia. Belønninga var et nydelig dagslys mot sør.

Mørketidslys

Dagslys mot sør. Litt over klokka 12 på den mørkeste tida av året.

Løypa videre gikk i kryss og krok langs toppen av Storaksla. Omtrent like kronglete og uframkommelig som jeg husket det, men med sin helt egne sjarm.

Senjafjell

Utsikt mot Senjafjellene fra toppen av Storaksla

Nå begynte det å merkes på kroppen at det var sesongens første skitur og at den egentlig var lang nok. Men siden man bare var halvveis på runden var det bare å bite tennene sammen og labbe videre. Det begynte etterhvert å skjømmes, så jeg var glad for at jeg hadde et spor å følge gjennom krattskog og vindfall. Hodelykta måtte også tas i bruk og før jeg var tilbake til start hadde det rukket å bli heilt mørkt.

Det smakte veldig godt med 1. juledagslunsj.

Løypa var minst like krøllete som avbildet. Hadde jeg ikke visst at løypestikkeren var kommet velberget fram hadde jeg gitt opp et par plasser.