Høsttur på Kyle
Fantastisk turvær på en lørdag. Jeg har aldri vært på Kyle mellom Mefjordvær og Senjahopen før, men nå var dagen kommet. 500 meters høyde fordelt på dryge 1,5 km ga grei kondisjonstrening. De som sliter med høydeskrekk kan heller gå en annen tur.
Start fra Mykjeneset midt melllom Senjahopen og Mefjordvær. Turen er godt merket og går jevnt og bratt oppover. Ingen farlige partier, men man kan merke at det er høyt, før man kommer opp og får fantastisk utsikt.
Første varde på 150 moh. Utsikt mot Mefjordvær
Litt andpusten, men ved godt mot. Toppeggen på Kyle i bagrunnen.
Vi begynner å nærme oss toppen.
Oppe på eggen. Bratt ned på begge sider, men god sti og ingen vanskelige plasser. Mykjetinden og Småtindan bak.
Førstemann til kassen! Vi møtte tre andre på tur i dag, en fastboende og to turister.
Man har så mye fint turutstyr! I dag kom den gamle spritbrenneren til heder og verdighet i en triangelstøtte fra Trangia. Der lyngen slutter går det forresten 200 m rett ned.
De fine fjellene inn fjorden er (fra venstre): Hesten, Segla og Barden, med Grytetippen og Keipen bak til venstre for Barden. Til høyre i bildet ligger Bringa og Bringtinden. Under oss kan vi se Senjahopen og hustaket heime på Hågen.
Frua og kongene.
God sti, som går litt på kanten noen steder.
«Inn med magen og se naturlig ut! Og ikkje dett!»
Det var visst litt stup på Senjahop-sida av fjellet også. Kaffepauseplassen vår lå rett til venstre for flåget og den svarte revva/renna. Fin plass å sitte, men langt ned