Nonsbu via Finnheimfjellet
Sommervarme og nysnø samme dag? September er måneden!
Terje har sittet flere ganger på turlagshytta Nonsbu i Troms, og drømt om å komme gående ned dalen dit. Den andre vegen, fra Breivikeidet, der det ikke går så mange. Fint å drømme om ting man kan gjøre noe med.
Etter mange dager med regn ble denne turhelga helt perfekt.
Lørdag gikk vi fra Lillemoen nederst i bildet, opp Breidalen, Skavlen og opp til Finnheimfjellet. På vei fra toppen fortsatte vi ned Skitnelvdalen til Nonsbu. 16.5km og 1200 høydemeter.
Søndag, etter en rolig formiddag gikk vi den vanlige stien fra Nonsbu ned til Tønsvika. 7.5km.
(klikk på bildet for større versjon)
Lørdag. Vi er på vei mot Breidalen fra Lillemoen ved Breivikeidet. Etter ei uke med kjølig regn er det nå godt og varmt shortsføre. Vi gleder oss til en lang turdag ute!
Øverst i Breidalen tar vi en kjapp rast før vi begynner på stigningen opp kneika som kalles Skavlen.
Skavlen er steinur om sommeren. Bare å gå pent og forsiktig.
Vi svinger opp mot Finnheimfjellet. Det var tyngre enn vi trodde å gå her med ryggsekker pakket for overnatting. Vi tar tiden og viljen til hjelp. Vi har brodder og gamasjer i tilfelle snøen blir dyp og glatt lenger opp.
På vei de siste hundre høydemeterne opp mot Finnheimfjellet. Nysnø i september! Se den utsikten!
Snart oppe? Magiske forhold med tørr nysnø å gå i.
Fornøyd herremann glirer mot sola. Toppen på Finnheimfjellet er nysnø på gammelsnø, som sannsynligvis henger godt utover kanten. Vi tør ikke å sjekke.
På vei ned i fantastisk høstsol. Hadde dette bare vært en topptur ville dette kanskje vært siste bildet.
Men vi skal i stedet fortsette ned Skittnelvdalen mot Nonsbu. Det var den drømmen om å komme ovanav ned mot Nonsbu, ja.
Guovdajohka (->midt-elva) ser ut som et sølvkjede der den svinger seg ned dalen.
Langt å gå, men veldig fint terreng så lenge vi holder oss litt opp i bakken og unngår myra. Uvant og etter hvert slitsomt gå så lenge samme vegen på tvers av skrått terreng og bekkedaler, men vi får bare bite tennene sammen. Det er best å nå Nonsbu før det mørkner. Det går greit å finne et bra sted å krysse Guovdajohka før vi svinger ned direkte mot hytta.
Nonsbu ligger midt i skumringsbildet. Hadde ikke vært et stort problem om vi måtte navigere dit i mørket, men det er definitivt enklest å nå fram mens det enda er lys.
Tidlig søndag morgen er det frostrim på marka ved Nonsbu. Terje er ute og leker med pocketkameraet.
En time etter har solen fjernet rimet fra marka. Dalen bak hytta var akkurat så fin å gå i som vi hadde håpet.
Mens Ingeborg nyter å sove lenge, tar tar Terje seg en tur i området og finner litt tørrbjørk. Mårrabål med utsikt mot Blånova i høstsol. Kan det bli bedre?
Vi er heldige som bor i et område der sånne opplevelser finnes rett utenfor ytterdøra!